TUR TIL MONTENEGRO, ALBANIA, KROATIA OG BOSNIA HERZEGOVINA 5.- 12. JUNI 2018

TUR TIL MONTENEGRO, ALBANIA, KROATIA
OG BOSNIA HERZEGOVINA 5.- 12. JUNI 2018

Tirsdag 5/6 var 26 medl. møtt fram på Sola ca. kl. 06.00. En dame fra Norsk Tur tok imot oss der og var behjelpelig med innsjekking. Vi reiste fra Sola kl. 07.30 til Gardemoen, hvorfra vi skulle bytte fly for å dra videre til Dubrovnik. På Gardemoen ble vi møtt av to representanter fra Norsk Tur. De skulle følge med oss ved flybytte. Vi kom oss ikke videre før i 11- tiden p.g.a. feil med skanningssystemet for kofferter. Vel en time for sent landet vi i Kroatia. Etter lang tids venting på et par av våre kofferter ble vi hjertelig mottatt av vår norske reiseleder Mona Chiarotto. Hun bodde nå vekselvis i Kroatia og Italia, hadde vært reiseleder i 40 år og viste seg å være både erfaren, kunnskapsrik og hyggelig!
Utenfor ventet bussen med vår dyktige sjåfør Nenad. I strålende, varmt vær kjørt vi mot Montenegro. Hadde lunsj i en liten by på en idyllisk restaurant, Konavoski Dvori, ved en elv med et kvernhus. Etter en del venting ved grensen til Montenegro kjørte vi langs Kotorbukta. Rundt bukta var skogkledde fjellsider. Vi hadde en kort ferjetur over bukta og kjørte videre langs sjøen til Budva. Der var vi framme vel 18.00 og tok inn på Hotel Avala Resort, hvor vi skulle bo i 4 netter. Det lå fint til ved en badestrand i utkanten av bysenteret og hadde ellers alle fasiliteter, men med mange ganger og div. heiser føltes det som en labyrint i begynnelsen. God mat/middagsbuffet på hotellet om kvelden og god service.

Onsdag 6/6 kl. 08.30 var vi klar for dagstur til Cetinje, en liten by høyt oppe i fjellene, tidligere hovedstad, nå viktig kulturby. Veien oppover fjellsida var svingete, men heldigvis blitt bredere etter veiarbeidet, som fremdeles pågikk. I Cetinje hadde vi omvisning i det tidligere ambassadebygget, nå kalt Palasset, Ellers var der flere gamle bygninger, bl.a. en klosterkirke som serberne mener de fremdeles eier. Byen var viktig forsvar mot tyrkere og andre stater som gjennom tidene forsøkte å ta landet. Hovedstaden i dag er Podgorcia.
Til slutt hadde vi litt tid på egenhånd før vi dro videre til den vesle fjellbyen Nagasjka der vi hadde stopp med herlig spekemat på en koselig restaurant. Lokalguiden fortalte om snørike vintrer der og lite fastboende i området da. Området har vært nasjonalpark siden 1952.
Bussen tok oss så nedover på andre siden av høyden. Den svingete veien var nifsere enn de verste veiene hjemme i Norge, men vår sjåfør mestret dette flott! Et sted hadde vi utsikt til Kotor by med stopp for fotografering, og ved sving nr. 13 var skillet mellom Montenegro og Serbia.
Etter retur til hotellet vårt i Budva tok flere av oss et bad på stranden der før middag på hotellet.

Torsdag 7/6 tok reiseleder Mona oss med på en liten spasertur i byområdet rundt borgen i Budva like ved hotellet vårt. Fra toppen av borgen hadde vi flott utsikt over byen. Etterpå hadde vi tid på egen hånd i gamlebyen og på den fine strandpromenaden med mange restauranter, der vi også kunne ha lunsj. Byen, som har 15-16000 innbyggere, har økende turisme og er den største industribyen i landet. Området ble noe ødelagt under jordskjelvet i 1979 og har hatt en del branner i de skogkledde fjellsidene.
Om kvelden hadde vi middag på en stor fiskerestaurant ved strandpromenaden. Der var to menn som spilte på gitar og sang gamle, kjente melodier. En hyggelig avslutning på dagen!

Fredag 8/6 kl.08.00 startet dagsturen til Albania. Vi reiste sørover langs Adriaterhavet der Budva strekte seg langs kysten med flere tettsteder og mange eksklusive hoteller. Det var en ekstra varm dag med temperatur godt over 30gr. Bussens luftesystem fungerte heldigvis godt. Vi hadde stopp ovenfor en kjent, liten øy, Sveti Stefan. Den var bebygget med flotte hoteller og ferieboliger, der overklassen og div. kjendiser ferierte. Vanlige turister hadde ikke adgang til å komme over broa dit. På hver side av broa lå flotte badestrender. Det sies at sjøen rundt øya smaker champagne!
Etter et par timers kjøring nådde vi grensen til Albania. Mona hadde gitt oss fyldig informasjon om landet underveis. Nå kom det også lokalguide i bussen, og Mona oversatte til norsk. Landet har ca. 3mill. innbyggere. Flertallet er muslimer, ellers er kristne, romersk-katolske og en del andre trossamfunn. Disse fungerte fredelig med hverandre. Fra 1946 ble landet kommunistisk folkerepublikk. Hoxha styrte landet med jernhånd fra 1943 til sin død i 1985. Etter mange demonstrasjoner ble det kommunistiske styret avviklet i 1991 og Republikken Albania etablert. Etter hvert har landet åpnet seg mot omverdenen, og de ønsker nå turister velkommen. Der er enda stor fattigdom, og økonomien ikke helt stabil, men der råder optimisme.
Vi stoppet i byen Skhoder der vi besøkte «Basketkirken» som hadde en spesiell historie. Etterpå gikk vi til et lite museum hvor vi fikk se og høre om gjenstander fra folks liv, en fin orientering. Så var det tid for lunsj på hyggelig restaurant i utkanten av byen før vi dro tilbake til Budva og middag på vårt hotell.
Lørdag 9/6 forlot vi Hotel Avala kl. 09.15 for å dra til Kroatia. Ca. halv tolv var vi kommet til Kotor innerst i Kotorfjorden, den sørligste fjorden i Europa. Ovenfor byen kunne vi se den spesielle bymuren slynge seg oppover fjellsiden- og en liten kirke. Da vi skulle forlate bussen, startet en voldsom regnbyge. Flere av oss søkte ly under markisen utenfor en butikk, og mange kjøpte paraplyer der. Så vandret vi videre til en katedral vi skulle kikke på. Noen slo seg ned på kafeer. Omsider ga regnet seg, og vi kunne dra videre med bussen til båthavnen hvorfra vi skulle reise til øya Lady of the Rock.
Sjøen lå blank og stille, så den innbød til båttur. Ikke mange minuttene etter var vi ved øya. Den er kunstig- bygget opp av stein som folk har tatt med seg dit. Ifølge legender ble øya bygd opp over flere hundre år av kroatiske sjømenn, som holdt en gammel ed etter å ha funnet ikonet av Madonna og barnet på en klippe i sjøen der 22.juli 1452. Etter hver vellykket sjøreise la de en stein i sjøen der. Slik bygdes øya opp. Kirken ble bygget i 1652. Skikken er fremdeles levende, og 22. juli hvert år drar beboere i området dit med båter og kaster steiner i sjøen.
Kirka inneholder 68 malerier av kunstnere i Kotor. Et spesielt bilde er brodert av en kvinne fra Perast. Hun broderte på bildet i 25 år med sølv- og gulltråder pluss eget hår, mens hun ventet på at kjæresten skulle komme tilbake fra en reise. Til slutt ble hun blind. Ved siden av øya ligger en mindre øy kalt «Øya med sypressene».
Etter båtturen til land ventet bussen og kjørte oss til Perast, der vi hadde lunsj.
Så gikk turen til Dubrovnik, der vi skulle bo 4 km fra gamlebyen i Dubrovnik. Var ved hotellet vårt,
Hotel Dubrovnik Palace ca. kl. 17.00. Middag der kl. 19.30.

Søndag 10/6 skulle vi ha formiddag og lunsj på egenhånd. Noen valgte da å spasere litt i det fine området rundt det flotte hotellet vårt. Hotellet lå ved sjøen, men hadde ingen badestrand. Der var et stort utendørs basseng med solsenger, parasoller og badehåndklær rett ved sjøen og et mindre basseng for ikke- svømmere. Der var flere barer/spisesteder, og mange i følget vårt valgte å spise lunsj der. Mange hadde også rom på samme område som bassenget, og rommene hadde adskilte uteplasser med flott utsikt over sjøen og solnedgangen.
Klokken 14.30 dro vi til gamlebyen i Dubrovnik, og Mona viste oss rundt der og fortalte bl.a. om jordskjelvet som hadde rammet byen og serbernes ødeleggelser i 1991. Dubrovnik /eikebyen har nå ca. 44.000 innbyggere, og den er på «Verdensarvlisten». Den svære bymuren ble ferdig på 1700- tallet, og det tar ca. 1t. å gå rundt på den. De fleste i følget vårt hadde vandret der før, så det var ikke mange av oss som tok runden i varmen, men kikket litt rundt i byen på egenhånd. Kl. 18.00 hadde vi middag på en fin restaurant midt i byen og buss til hotellet etterpå.

Mandag 11/6 sto dagstur til Bosnia Herzegovina på programmet, og kl. 09.00 var vi klar for avreise.
Underveis berettet Mona om Kroatia. Landet er delt i 4 regioner (Istriahalvøya, Kroatia, Dubrovnik og Dalmatia) og 21fylker. Zagreb er hovedstad og største by.
Målet for dagens tur var byen Trebinje i Bosnia Herzegovina 28 km fra Dubrovnik med ca. 27.000 innb. Hovedstaden er Sarajevo.
Trebinje betyr platantrær, og byen bærer sitt navn med rette. Platantrær var det over alt der vi spaserte fra bussen til klosterkirken, som vi skulle besøke. Kirken var ikke stor, men rikt utsmykket med malerier, tepper, lamper m.m. Kirkegolvet hadde på midten en glassplate som dekket en haug store steiner, som var igjen fra da kirken ble grunnlagt i år 400. Den var blitt ødelagt av tyrkerne, men bygd opp igjen. 10 munker og 30 faste arbeidere pluss ekstrahjelp sørget for innhøstingen til klosteret. Etter beretningen om kirken fikk vi smaksprøver av viner som ble produsert i klosteret. En av disse hadde vunnet en spesiell internasjonal pris.
Etter kirkebesøket hadde vi felles lunsj fra reiseklubbens «reisekasse» på en utendørs restaurant i nærheten. Mona hadde bestilt spesielle retter fra regionen. De avlange «kjøttkakene» var spesielt gode!
Så var det tilbake til Dubrovnik etter siste feriedag på Balkan.
Kl.19.15 møttes vi til fotografering i en av trappene i hotellet før siste middagen der.

Tirsdag 12.06 Avreise fra hotellet kl. 11.00. Olav Gramstad takket sjåføren for god kjøring og hyggelig tur og overrakte pengegave fra oss i følget. Mona oversatte til kroatisk. Så fikk Mona sin velfortjente takk for ypperlig guiding, godt samarbeid med oss alle og dikt for dagen eller en sang i bussen ved turstart om morgenen.
Mona takket for hyggelig samvær, hadde en liten oppsummering av turen og avsluttet med dikt av Hans Børli: «Våg å være ærlig.»
Deretter takket Ruth Jørpeland på vegne av alle turdeltakerne, Mossige Mindes Reiseklubb for en flott tur.
Så bar det mot Dubrovnik Flyplass, der Mona var med på innsjekkingen. Vi hadde god tid før avreise, så vi kunne kjøpe lunsj på flyplassen. Flyturen til Gardemoen gikk greit, og vi ble der møtt av to damer fra Norsk Tur. Den ene skulle bistå en av oss som trengte rullestol. Den andre skulle se til at vi fikk ordnet ny innsjekking for flyet til Sola. Det viste seg at tre kofferter manglet, og noen hadde sett disse ved siden av transportbåndet. Dermed ble assistenten fra Norsk Tur opptatt med å finne ut hvor koffertene var blitt av. Etter en del vandring og ringing viste det seg at koffertene var kommet på et lager og skulle sendes til Sola dagen etter. Dette tok lang tid. Over alt var det lange køer, og det endte med at bare 3 av oss nådde flyet til Sola. Heldigvis fikk vi 23 som sto igjen, plass på neste fly en time senere, så det ordnet seg. Koffertene kunne hentes på Sola neste ettermiddag.

Vi kan se tilbake på en svært innholdsrik og flott tur. Ingen ble syke, og vi hadde det trivelig sammen.
Takk til alle dere som var med! Takk også til Norsk Tur for fint og interessant opplegg, og en spesiell takk til vår fantastiske reiseleder Mona Chiarotto.

K.M