Historie Ruth

Det følgende er et tilbakeblikk på Mossiges Minde sin historie. Dette er skrevet i forbindelse med 20 – års jubileet i 1994. Utdragene er hentet fra kapitlene “Et moderne eventyr – Mossiges Minde fra drøm til virkelighet” av Ruth Austvoll, samt ” Resymè over virksomheten 1975 – 1992″, sammenfattet av Grete Heggland og Ruth Austvoll.

Et moderne eventyr; ” Mossiges Minde” fra drøm til virkelighet
20. mars 1965 var Høyland Helselag 50 år. I den anledning fikk Helselaget som gave fra hovedorganisasjon, Nasjonalforeningen for folkehelsen:

“To av Høyland Helselags medlemmer innviteres til et 3 dagers seminar i eldreomsorg.”

Disse to ble, formannen Ruth Austvoll og styremedlem Gunhild Håland. Det var også anmodet Sandnes kommune om å sende en representant. Kommunen sendte formannen i “Trygde og eldreomsorgsnemmnda”, Arne Tunheim. Seminaret ble holdt i Nasjonal-foreningens hovedkontor og i den nyopprettede velferd sentralen.

Nasjonalforeningen for folkehelsen hadde tatt opp de gamles helse og trivsel på sitt program. For å gjøre dette kjent omkring i landet, ble der holdt seminar i Oslo. Nasjonalforeningen innviterte de lag som hadde 50 års jubileum.

Ruth Austvoll, Gunhild Håland og Arne Tunheim hadde oplevelsesrike dager i Oslo, med forelesninger i eldreomsorg og besøk på Uranienborg velferdssenter. Vi fikk være med, både på aktiviteter og matutdeling.

Det ble klart for oss, at her hadde Høyland Helselag sin nye oppgave. ” De gamles helse og trivsel”

På årsmøte i 1966 holdt formannen i “Trygde og eldreomsorgsnemda, Arne Tunheim foredrag om ” Tiltak i den fremtidige eldreomsorg”.Det ble en god tankevekker.

Etter at medlemmene hadde fått uttalt seg , gjorde man følgende vedtak:

” Høyland Helselag går inn for å bygge en aldersbolig med 10-12 enheter, hvor de gamle kan stelle seg selv, og med et velferds senter i samme hus.”

I brev av 21 april til Sandnes Kommune ble der gjort rede for saken og en ba om å få tilvist høvelig tomt til dette.

Det ble ytret ønske om å få kjøpe en tomt på Skeiene av Sandnes kommune, men de mente at dette ikke var noen bra plass. Gamle folk skulle ikke bo midt i trafikken.

28. mars 1967 kom det tilbud fra kommunen om å få bygge på Stangeland. Reguleringssjefen hadde gitt uttrykk for at det måtte vare riktig å få tatt i bruk den tomten som tilhører Mossiges Mindes stiftelse. Tomten var på ca. 2,5 da. Huset som var revet under krigen, hadde vært gamlehjem. Tomten lå nå som en avfallsplass midt i villa-bebyggelsen. Reguleringssjefen ville gjerne ha tomten bebygd. Han var litt i tvil om tomten var stor nok. Det forlå imidlertid en testamentarisk klausul på tomten om at den skulle brukes til hjem for enslige gamle kvinner, enker eller ugifte. Med brevet fulgte kart over eiendommen og kopi av det håndskrevne testament.

Testamente.

Undertegnede Karen Gurine Mossige, der er uden livsarvinger, erklærer herved for min siste vilje, at mit hus med have paa Stangeland no 62 brugs no 34 og 73 gives til et hjem for enslige gamle
-kvinder, enker eller ugifte.
– Gaven bærer navnet:
“Lars og Karen Gurine Mossiges Minde.”

Mindegaven skal bestyres af Høilands sogneprest, et medlem af Høiland fattigstyre, valgt af dette, og et medlem af Høiland fattigpleies styre, valgt af dette.
Så lenge min fader lever, skal intægten af eiendommen tilfalde ham.

Arveavgift af denne gave skal utredes af boets øvrige midler.

Endvidere bestemmer jeg, at Karen Egeland, Frøyland, skal have fem hundrede kroner, samt kommoden, lommeuret og sølvtøiet.

Lotte Skjæveland, Stavanger, skal have den grønne sofa, som står i bedstestuen.

Den på eiendommen muligens hvilende pantegjeld udredes af boets øvrige midler, samt de med utstedelse af skjøte forbundne utgifter.

Eiendommen er henimod 3 maal og strekker seg mot vest til brønden.

Jeg ønsker at de eiendele, som tilfalder mine slektninger, af disse skiftes i mindelighet uten at der afholdes auksjon.

Stangeland den 15 april 1912.

Karen Gurine Mossige.
Legatet ble dannet etter hennes død 3. mars 1919. Legatet overtok i følge testamentet, eiendommen på Stangeland. Skjøtet ble tinglyst 10 september 1920.

Dette testament gir oss et billede på hvor vanskelig enslige kvinner hadde det. Var de selv uten midler, og ute av stand til å brødfø seg selv, var de henvist til å leve på sin familie eller å komme på fattiggården.

Det er ikke mye vi vet om Lars og Karen Gurine. Lars Larsen Mossige var født i Time 2.august 1830, og døde på Stangeland 24 juli 1906. Karen Gurine var født på Skruds-Eikeland 8. november 1853. I 1881 ble hun gift med Hans Asserson Egeland. Han hadde først vært gift med hennes moster, som døde i 19. januar 1872. Hans Asserson flyttet så til Stavanger. Han døde i 1890. Etter denne tid var det hun ble gift med Lars Larsen Mossige.

Lars og Karen Gurine var barnløse. Karen Gurine har slekt etter seg her på Sandnes, bl. a. direktør Lima ved Figgjo Fajanse.

På årsmøte 1967 var det enighet om, at Helselaget gjerne ville benytte denne tomten. Eiendommen var en testamentarisk gave. Spørsmålet var, kunne Høyland Helselag få overta legatets eiendom for å bygge aldersbolig på denne. Sandnes kommune ble bedt om å ta saken opp med departementet.

Det kunne i første omgang høres svært enkelt ut. Gaven var gitt som hjem for enker og ugifte. Huset var blitt kondemnert og revet, og en aldersbolig måtte jo være i testamentets ånd.

Men så enkelt var det ikke. Et testament, selv om det hadde vært ute av drift i over 20 år, kunne ikke omgjøres. Sandnes kommune fikk, av departementet, i oppdrag åreorganisere legatets styre, og lage nye statutter med tanke på et eventuelt samarbeid med andre.

Legatstyret ble innkalt til møte 16. oktober 1969, for å sette opp statutter for legatet. Det hadde der ikke vært før Soknepresten i Høyland skulle være fast medlem. På grunn av prestegjeldsreguleringen ble der reist spørsmål om det var soknepresten i Høyland eller soknepresten i Gann som skulle være legatets faste medlem. Mossiges Minde lå i Gann. Sokneprest Bergrem ble legatets formann.

Følgene statutter ble vedtatt

STATUTTER
for
Legatet “Lars og Karen Gurine Mossiges Minde”

1. Legatet er opprettet ved testamente av 5.4.1912 av Karen Gurine Mossige etter hvis død eiendommen gnr. 62, bnr. 34,Stangeland i Sandnes, ble overskjøtet til legatet ved skifteskjøte, tinglyst 10.9.1920.

2. Legatets formål er, i tilfelle samarbeid med andre organisasjoner eller institusjoner, å opprette og drive et hjem på legatets eiendom gnr. 62, bnr. 34 og73 i Sandnes( Lars og Karen Gurine Mossiges Minde.)
I samsvar med legatets bestemmelse skal enslige kvinner, enker eller ugifte ha fortrinnsrett til inntil 1/4 av hjemmets rom. Denne del av bygningen bærer navnet “Mossiges Minde.”

3. Hjemmet forutsettes drevet på den måte som i forhold til de økonomiske resurser til enhver tid finnes mest hensiktsmessig for imøtekommelse av de gamles behov.
Hjemmet skal drives i en kristen ånd.

4. Legatet bestyres av et styre bestående av vedkommende sokneprest som formann, et medlem oppnevnt av Sandnes sosialstyre for den kommunale valgperiode og et medlem valgt av vedkommende menighetspleie ( fra 22.1. 1970 diakonistyre) for den kommunale valgperiode.
Legatstyret forutsettes å gå inn i et fellesstyre sammen med representanter oppnevnt av den samarbeidende organisasjon. Legat styret skal ha 3 medlemmer og den samarbeidende organisasjon 4 medlemmer i fellesstyret.

Fellesstyret velger selv sin formann og varaformann. En av dem skal være fra legatstyret.

Statuttene vedtatt av legatstyret
16. oktober 1969.

Formannen i helselaget ble av sosialsjef Finn Rosslund, innkalt til møte sammen med sogneprest Kåre Time, som bestyrte legatet, og rådmann Georg Nyborg. Der ble det diskutert om Mossiges Minde kunne gå i samarbeid med Høyland Helselag og bygge på tomten. Sogneprest Time var skeptisk til dette, han viste ikke hva helselaget stod for. Formannen i helselaget karakteriserte dette som den barmhjertige samaritan.

Etter flere møter ble det allikevel til, at legatets formann fant å kunne gå inn i et samarbeid med Høyland Helselag.

I mellomtiden hadde Helselaget begynt å arbeide med saken. Reisesekretær, Per Olsen lovte å sende oss tegninger av Helse og velferdssentralen i Kristiansand. Dessverre fikk han ikke utlånt disse tegningene, men han ga en kort skisse over hva de inneholdt og størrelsen på lokalene. Han kunne og fortelle, at Kristiansand kommune hadde garantert for Kr.700.000.

Arkitekt Grødeland ble engasjert for å tegne huset og å stå som byggeleder. Det ble gjort henvendelse til Nasjonalforeningen for folkehelsen om retningslinjer for drift av helse og velferdsenter. Grødeland tegnet et bygg med 12 leiligheter. Han tok kontakt med husbanken. Dette første utkast ville nok ikke bli godkjent. Alle leiligheter skulle være like, ikke over en viss størrelse, bare dusj, ikke dør inn til soverom etc. Han tegnet da et vinkelbygg med 18 like leiligheter og 2 større.

I legatet står det at det skal brukes til et hjem for enslige kvinner, enker eller ugifte. Sosialsjefen mente, at menn, liksåvel som kvinner kunne trenge en plass å bo. Det ble gjort henvendelse til departementet få å få lov til dette. Det kom melding tilbake om at det ikke var nødvendig. En slik tilføyelse var gjort allerede i 1939. Da bodde det nemlig et gammelt ektepar i huset. Familien til Karen Gurine hadde gitt sin tillatelse. Og her er deres uttalelse:

Etter det inntrykk jeg har av min avdøde søster, Karen Gurine Mossige, mener jeg at hun intet ville hatt imot at det testamenterte gamlehjem ” Mossiges Minde” ble benyttet av både menn og kvinner, dersom det hadde vært plass til det og tilstrekkelige midler til å drive det.

1/8-39
Hans Skaar / Torger Edland.

Så var også det spørsmålet løst. Så var det å gå igang med samarbeidsavtalen. Tilstede på disse møtene var alltid foruten sogneprest Bergrem og helselagsformannen, sosialsjefen, rådmannen og kommunens advokat, som alle var svært behjelpelig for å få alt i lovlige former. 16. januar 1970 var samarbeidsavtalen ferdig utarbeidet og sogneprest Bergrem og formannen i Høyland Helselag skulle legge den frem for hver sitt forum.

Det ble kalt inn til ekstraordinert årsmøte i Høyland Helselag. Møtet ble avertert i avisene.

Høyland Helselag kaller inn medlemmene til ekstraordinert årsmøte i “Høylandsbanken,” torsdag l2. februar kl. l9.

Det skal tas stilling til samarbeid med Mossiges Mindes stiftelse om bygging av aldersboliger.

Sosialsjef Finn Rosslund: Behovet for aldersboliger.

Mat og kaffe, musikk. Utlodning til inntekt for hjerteaksjonen.

Møt fram.- styret.

Det møtte 35 medlemmer.

Til referenter ble valgt Borghild Larsen og Ragnhild Nevland.

Tilstede på møtet var også reisesekretæren, Per Olsen.Finn Rosslund holdt et fengende foredrag, som høstet stor applaus.

Referat:

Det ble stemt skriftlig over byggeforslaget. Resultatet ble 33 ja, 1 nei, 1 blankt.

Applaus.

Formannen leste opp et utkast til samarbeidsavtalen mellem Høyland Helselag og legatet Mossiges Minde, om oppføring og drift av bygg for eldre.

§ 1. Legatet “Mossiges Minde”stiller sin tomt gnr. 62, bnr. 34 og 73 til rådighet for bygget av samme navn. Likeså kr. 40.000,-i kontanter av de midler som tilhører legatet. Vedtatt

§ 2. Høyland Helselag engasjerer seg økonomisk på følgende måte:

Helselaget stiller til rådighet inntil kr. 160.ooo,- til finansiering av bygget.

Helselaget skal videre stå for innredning, administrasjon og daglig drift av aktivitetssenteret i byggets underetasje.

Enstemmig vedtatt.

§ 3. Styret for Mossiges Minde skal bestå av legatstyret og 4 medlemmer valgt av Høyland Helselag.
Styret velger formann og nestformann, en av disse skal være fra legatstyret.
Styret velges for 4 år.

Styret er vedtaksført når minst 5 av medlemmene er tilstede. Et av medlemmene kan dog forlange at saker skal behandles i fulltallig møte

Enstemmig vedtatt

Husleien vil bli subsidiert av kommunen.

§ 4. Styret har tilsyn med “Mossiges Minde” og står for administrasjonen. Utleie av leilighetene skjer etter innstilling fra sosialstyret i Sandnes. I samsvar med legatets bestemmelse skal enslige kvinner, enker eller ugifte ha fortrinnsrett til 1/4 – en fjerdedel- av hjemmets rom. ( sml. paragraf 2 i legatets statutter).

Enstemmig vedtatt.

§ 5.”Mossiges Minde” Forutsettes drevet på den måte som i forhold til de økonomiske resurser til enhver tid finnes mest hensiktsmessig for å imøtekomme leieboernes behov.
“Mossiges Minde” skal drives i en kristen ånd.

Husordensreglene for leilighetene skal tilsvare de som fastsettes for kommunale trygdeboliger.

Enstemmig vedtatt.

§ 6. Ved eventuell oppløsning av samarbeidet mellom legatet “Mossiges Minde” og Høyland Helselag skal legatet beholde sin eiendomsrett til tomten og dertil retten til å eie og disponere 4 leiligheter i det planlagte bygg, d.v.s 1/5 av hele bygget, mot forholdsvis overtagelse av aktiva og passiva. Innkludert i denne rett er også en rimelig adgang til å nytte “Mossiges Mindes” festsal.

Enstemmig vedtatt.

Samarbeidsavtalen mellom Høyland Helselag og legatet Mossiges Minde ble vedtatt på det ekstra ordinere helselagsmøte på Høylandsbanken, torsdag den 12. februar 1970.

Undertegnet

Borghild Larsen – Ragnhild Nevland.

——————————————-

Ove Årrestad som var engasjert til planering av tomten kom straks i gang, og diverse kloakkarbeider ble gjort.

Husbanken ga tilsagn om lån på kr. 1.500.000

Høyland Sparebank hadde gitt tilsagn om byggelån på kr. 1.784.480

Anbudsinnbydelse ble sent ut. Etter at fristen var ute ble det bestemt at Puntervoll som var billigst, skulle få hovedentreprisen. Anbudssummen var kr. 2.450.000,-

Så kom byggingen igang. Arkitekt Grødeland var tilstede på hvert styremøte og redegjorde for fremdriften. Han hadde ukentlige møter med entreprenørene. Alt gikk etter planen.

Huset var beregnet å være ferdig våren 1974.

Allerede i november var noen av leilighetene ferdige og Helselaget planla visning av leilighetene 25 november.

Så var det å gå igang med dugnadsarbeidet. Helselagsmedlemmene stilte opp med bøtte og klut, og de 2 leilighetene som var ferdige ble vasket ut. Møbelsenteret på Hana hadde sagt seg villige til å møblere et par leiligheter. De hadde ordnet med gardiner og alt som skulle til. Mange kom og så på leilighetene og alle var begeistret for hva de så. Helselaget hadde kakeutlodning. Styremedlemmene hadde bakt kaker og det kom inn ca. 650 kr.

Arbeidet skred frem etter planen og byggeleder mente alt innvendig ville være ferdig til første uke i mars.

Helselagsmedlemmene var flittig igang med vasking etterhvert som rommene ble ferdige.

Så var vi ved veis ende. Byggekomiteen ville gjerne markere dette med innvitere alle som hadde hjulpet til med dette arbeidet og vi ville også innvitere alle medlemmene i Høyland Helselag. Alle ville bli innvitert med ektefelle. Salen var ikke så stor at den rummet alle på en gang. Sammen med styret i helselaget ble vi enige om å dele dette i 2.

Til Innvielsesfest fredag den 15. mars kl. 13. ville vi innvitere Helselagets styre, kommunale myndigheter, husets beboere, byggelederne, og representanter fra kirken,og fra Nasjonalforeningen. Selvsagt ville presse og kringkasting bli innvitert. Dette var jo det første bygg av sitt slag i Sandnes kommune.

Der skulle serveres middag og kaffe. Nestformann i byggekomiteen sokneprest Harald Bergrem skulle holde innvielsestale, og Guttorm Skårland ble forespurt om å skrive en prolog. Aksli Østvoll og Ågot Rovik skulle underholde med sang og musikk.

Kl. l9 ville det bli fest for helselagsmedlemmene. Det skulle være samme bevertning og samme underholdning. Det ville nesten bli som generalprøve og premiere.

Følgende innbydelse ble sendt ut:
Sandnes, 1. mars 1974.

inviteres hermed til

fredag 15 mars kl. ….. , på Mossiges Minde i anledning innvielsen av aldersboligen:
Med hilsen
styret for Mossiges Minde
Ruth Austvoll / Harald Bergrem

Den 19. desember ble det holdt juleselskap for leieboerne. Helselagsstyret med ektefeller var invitert. Harald Bergrem som var gått ut av styret var også invitert. Sosialsjef Andor Brannsether var invitert som kommunens representant. Alle med ektefeller.

Det var et ordentlig juleselskap med middag og kaffe med julekaker. Julesanger og gang rundt juletreet. Ågot Rovik spilte og Aksli Østvoll sang.

Alle leieboerne fikk hver sin gave. Styrets medlemmer vartet opp. Karen Krogedal takket på leieboernes vegne, og sa bl.a. at det hadde vært så hyggelig at der var så mange menn med.

Parksjefen hadde ordnet med juletre både ute og inne.

Regnskapet for 1975 balanserte med kr. 188.877,90

I banken pr. 31.12. 1975. ” 54.940,-

Husleie for 1975 ” 7.200,-

Nå var alt det bygningsmessige ferdig, både ute og inne.

Leieboerne trivdes godt både med leilighetene og med hverandre, og alt så ut til å fungere etter planen.

De hadde allerede bodd her i 2 år.

Det som engang var en drøm, var nå blitt virkelighet.

Mossiges Minde Resymè over virksomheten 1975 – 1992
1975

Bygartner Ødegård laget en planteplan for utendørsanlegget. Ødegårds etterfølger, parksjef Martin Skadsem ble kontaktet, og han lovet å sende sine folk til å utføre arbeidet.

Sokneprest Harald Bergrem gikk av for aldersgrensen, og den nye soknepresten, Andreas Hindal overtok hans plass i styret.

Den 19. Desember ble det holdt juleselskap for første gang for leieboerne. Dette ble en fast tradisjon i alle år frem til 1992. Helselagsstyret med ektefeller var invitert. Harald Bergrem som var gått ut av styret var også invitert. Harald Andor Brannsether var invitert som kommunens representant. Alle med ektefeller. Det var et ordentlig juleselskap med middag, kaffe og julekaker. Julesanger og gang rundt juletreet. Ågot Rovik spilt og Aksli østvoll sang. Alle leieboere fikk hver sin gave. Styrets medlemmer vartet opp.

1980

Styret: Fra helselaget var det valgt to nye styremedlemmer: Otta Hana og Brita Skretting istedet for Magdalena Ege og Anne marie Rønneberg. Fra sosialstyret Berit Aase østerhus istedet for Liv jorun Bakken. Andreas Hindal gikk av for aldersgrensen. Nytt styremedlem i hans plass ble den nye soknepresten i Gann, Bjørn Bue.

Administrasjonen: I budsjettforslaget for 1981 ble det søkt om 7,5% forhøyelse av husleien. De kommunale utgifter og rentene forfalt til betaling i samme kvartal. Med kr. 48.539,- i banken pr. 1.1 og den leien som den enkelte leieboer betalte pr. måned, var det ikke nok penger i banken til å greie disse utbetalingene. Det kommunale tilskuddet til hver enkelt leieboer ble vanligvis utbetalt ved årets slutt etter oppstillinger fra oss. Nå ble en nødt til å henvende seg til sosialkontoret om å få utbetalt noe av husleiestøtten allerede før 1. April. Det var forfallsdag før husbanklånet. Kontorsjef Leiv Aabrekk som alltid hadde vørt en god støtte for oss, ordnet dette med en gang og sørget for at kemneren betalte ut husleiestøtten for hele 1980 før 1. April. Renter og avdrag på nærmere 70.000,- ble betalt i rett tid, og vi slapp å betale morarenter. Nå var det bare å håpe på å være ajour til neste termin skulle betales 1. Oktober. Høyland Helselag hadde bestemt at de for fremtiden skulle betale 3/23 av de faste utgifter. Det vil si renter, avdrag, kommunale utgifter og assuranse, istedet for husleie tilsvarende tre leiligheter.

Beboerne / leilighetene: I August gikk årets tur til Tanager og Jæren. Torsdag 16. Oktober var gamlehjemmene i Sandnes invitert til kaffe kl 14 sammen med husets beboere. Dette var noe alle gledet seg til. Juleselskap 18. Desember

1985

Administrasjon: Mossiges Minde legat hadde endel aksjer som ble forvaltet av Høyland Sparebank. Gebyret for dette var i alle år belastet vårt regnskap. Legatstyret var blitt enige om å selge aksjene og at pengene skulle gå inn i Mossiges Minde. Aksjene ble solgt for kr. 6.704,- . Høyland Helselag feiret sitt 70 års jubileum, og fikk en lysestake i gave. Helselaget hadde utlodning til inntekt for velferdssenteret. Mossiges Minde gav ut et middagsservis til gevinst.

Beboerne / leilighetene: Trygghetsalarmen ble installert. Falken hadde ansvaret for dette. Det var ikke mulig for brannvesenet å påta seg arbeidet med varslingen. Eldrekonsulenten ba oss henvende oss til Falken. De påtok seg å rykke ut når det var nødvendig. Sommerturen dette året ble utsatt til 18. September. Første stopp på Høyland bygdemuseum. Kaffe og kringle undervis. Spasertur i Nærbø-parken og middag på kafè Jærbuen. Juleselskap den 19.12. De vanlige gjester, og eldrekonsulenten. Gaven til velferdssenteret skulle være den nye Melodiboken i 2 bind.

1990

I 1990 var det endel diskusjon om å få ansatt døgnvakt på huset. En skulle samtidig sette opp nye trygghetsalarmer i leilighetene som gikk til et sentralbord i resepsjonen på senteret. Betjeningen hadde mye imot denne ordningen, og dette ga den daglige lederen dem medhold i. Søknaden til kommunen om økonomisk støtte til døgnvakt falt vekk.

1992

Det ble foretatt grundig vedlikeholdsarbeid på huset. Huset ble vasket og malt utvendig, og nytt tak ble lagt. Det ble satt opp forstøtningsmur og opparbeidet en utvidelse av parkeringsplassen. Her ble det satt opp gjerde rundt kanten, det ble beplantet i skråningen og parkeringsplassene ble merket opp. Mossiges Minde arvet en beboer, som gikk bort. Det meste av arven ble avsatt til en minibuss til eldresenteret. I påsken ble senterets pengeskap stjålet. I et av disse var protokollene for Mossiges Minde oppbevart.