Dagstur til Flørli – der ingen skulle tru at 3 stk. kunne bu.. Mandag 21. august 2017

Dagstur til Flørli – der ingen skulle tru at 3 stk. kunne bu.. Mandag 21. august 2017

Mandag 21. august 2017
Overskyet vær og 14 grader.

SE BILDER

Bussen gikk fra Mossige Minde kl 08.15 med 18 deltakere og fortsatte videre til Bystasjonen
der 35 nye deltakere ventet, så nå var vi i alt 53 personer + sjåfør og turen kunne starte.
Presis kl 08.30 var vi i gang.
Jakob Middelthon var vår sjåfør og reiseleder og operatør var Sverre Haga.

Anne Marit Espedal fra reiselubben ønsket velkommen og god tur til Flørli.

Sjåføren guidet litt på veien til Lauvik om kjente og ukjente plasser og vi fikk også litt mer utfyllende informasjon fra en av deltakerne. Lysefjordfergen hadde avgang kl 09.15 sånn at vi hadde god tid.

Nå gledet vi oss til en flott båttur innover Lysefjorden til Flørli. Noen av oss synest det var greit å sitte inne i salongen og kose seg med kaffe og se gjennom vinduene, mens andre foretrakk å være ute på dekk. Vi ble guidet innover etter hvert som vi passerte de små lokalsamfunnene langs fjorden, bl.annet Eiane og Fossmark. Under Prekestolen gjorde vi en stopp for å skue opp på den kjente turistattraksjonen – fjellplatået som ruger 604 m over havet, men denne dagen lå skodda tykk på toppen så vi fikk ikke se platået . Det opprinnelige navnet er Hyvlatånnå – som henviser til tannen som ble brukt i gamle trehøvler.

Da vi hadde passert Songesand og Kalleli gikk vi i land i Flørli. Der lå kraftstasjonen som en Katedral ved Lysefjorden. Her ble vi møtt av Hessel Haker som fortalte oss om livet her inne i fjorden. Han er opprinnelig fra Nederland og flyttet til Norge p.g.a naturen og for å drive med turisme. De to andre fastboende som bor her er kokken og en kunstnerinne som heter Agnes Tiffon.
Litt historie – Bygging av Flørli kraftstasjon ble startet i 1915. Kraften skulle gå til et planlagt tysk elektrosmelteverk, med det ble det ikke noe av. Da hadde bygda både post, butikk og 30 barn som gikk på skolen på kaien. Da Lyse i 1999 bygde nytt autorisert kraftverk i fjellet ble stedet fraflyttet.

Bygda får mye liv i sommermånedene, for da kommer turistene. Må også få med at de har fått Pub i den gamle skolen. Flørli er kjent for sine 4444 trappetrinn og er den lengste tretrappa i verden. Det var mange av deltakerne våre som prøvde seg på trappa, men trappene opp til topps får bli en annen gang.

Etter en omvisning i bygda var det tid for middag, som ble servert i den gamle kraftstasjonen. Menyen var svinenakke med herlig dessert og kaffe. Smakte fortreffelig.
Så takket vi for oss og gikk ombord i Lysefjordfergen som tok oss over til Songesand der bussen ventet på oss.

På kaien ble vi møtt av lokalguiden Kjetil Moen som skal guide oss opp dalen og over mot Lyngsheia. Bygdene har mye historie og denne tar vi med oss over mot Årdalsbygda. På Lyngsheia har det fra eldre tider blitt drevet et aktivt jordbruk, der det er funnet rester fra i alt 5 gardsbruk,
1 husmannsplass og 14 støler. I dag er det bare 2 garder som er i drift. Så fortalte guiden historien om elva Songa som ved store nedbørsmengder begynner å synge, det vil si at når vannet fosset ned fra fjellet og elva steg, hørtes det ut som sang, og derfra kommer navnet Songa.

Han fortalte også om legenden Pilt-Ola, som var en norsk eventyrer, driftekar, kremmer, handelsmann, oppfinner osv. Han er bl.annet kjent for å ha gått til Finnmark til fots for å kjøpe tamrein som han tok med seg tilbake til Ryfylke. Hans filosofi var enkel; Tru på at du sjølv kan få noko til. Den tenkemåten er like viktig i dag. Pilt-Ola gikk også rundt Lysefjorden, lenge trodde folk at det var en skrøne, men nå har en forsandbu klart det, så vi vet at det mulig.

Etter at guiden, Kjetil Moen hadde takket for seg, gikk turen til Årdalsbygda. Her skal vi møte Hjelmelands mangfoldige kultursjef Eldfinn Austigard. Vi var først en tur i den gamle kirken fra 1620-tallet som er en langkirke med 250 plasser. Man kan tydelig se lagdelingen i det lille samfunnet i Årdal. De mest velstående gårdene hadde rett til de fremste benkene i kirken, og disse er de mest forseggjorte med utskjæringer og malerierer. Helt nederst i kirken, ved utgangen, hadde husmenn og andre med lavere sosial rang sine sitteplasser.

Så samles alle i hagen til Eldfinn Austigard. Han er en eminent treskjærer og han viste oss rundt og fortalte fra utskjæringene som han har i hagen. Det følger en historie med hver enkelt. Helt utrolig hva han har fått til. Austigard er også kjent for Eventyrskogen i Årdal, der han har skåret ut tusser og troll og andre trefigurer. Da nærmet det seg ettermiddagskaffe, og den fikk vi servert fra bålkjelen til Eldfinn, sammen med herlige hjemmelagde saupskolter.

Etter et koselig opphold i hagen til Eldfinn og kona takket vi for oss og gikk inn i den ventende bussen som stod klar for å ta oss videre

Etter inntrykk fra både Lysefjorden og bygdene i den, var det på tide å tenke på hjemturen.
Vi fulgte Ryfylkeveien ut gjennom Målandsdalen til Bjørheimsbygd og Tau. Fra bussvinduet så vi nedgangen til Ryfast-tunnelen som vi kan kjøre gjennom om et par års tid.

Til slutt takket Reiseklubbens leder Olaf Høie sjåfør Jakob Middelthon som hadde kjørt oss trygt og godt på de mange smale veiene, og turansvarlige Anne Marit Espedal og Anne Marit Gramstad for deres arbeid med turen. Han minnet også alle på at der var ledige plasser på turen til Rjukan 18. – 23. september, og til slutt takket han alle for en flott tur.

Tilbake i Sandnes ca. kl 17.15

AMG